Kirebo

Så var det påskefri igjen (hvertfall for undertegnende), og som vi alle vet kan det være en tøff affære å bevege seg ut på norske veier kl. 16.00 på en fredag.

Saken er den, at i år skulle vi til Kvitfjell, og derfor ville vi være raske, så kofferter, bagger, mat og drikke var allerede klappet og klart èn dag i forveien. Vi (min mor, far, kjæreste og jeg) skulle nemlig være smarte og lure resten av bilistene i den saktegående trafikken ut fra Trondheim. Vi bestemte oss derfor for å dra klokka 15.00, en time før resten! EEEID, tenkte vi, uvitende om hva som så skulle skje!

Nei, vi har ikke kjørt på trynet i en av Trøndelags grøftekanter, om noen skulle lure .

Nei da, akkurat i det vi har satt oss i bilen får vi i stedet en telefon fra min kjære søster! Til hennes (og vår) store fortvilelse hadde hennes nye kjøleskap gått i stykker!

Jeg ser på klokka!
Viserne informerer om at den er 15.16, og jeg må ærlig innrømme at det ble litt himling med øynene fra min side. Kanskje ikke rart, med tanke på at dette er første gang min kjære er med familien min på tur.

Uansett, kjøleskapet måtte fikses, så min far tok et par telefoner og fikk skaffet et lånekjøleskap så lenge. Vi fikk det slengt inn i bilen, (van´en for å være mer spesifikk) og fraktet det til solsiden i Trondheim.

Selvsagt kunne ikke min søster ønsket seg noe mindre enn en leilighet i øverste etasje, så da var det jo bare å ta mot til seg og begynne å slite det med seg.

Da er det jo samtidig viktig å få med seg at min far ikke var i stand til å ta i et tak, etter et aldri så lite snøscooteruhell forrige uke.

Så der sto jeg og slet kjøleskapet opp til 6.etasje, og inn døra. En kjølig start på ferien.

Men men, på´an igjen. Inn i bilen gikk vi, og vridde om tenninga. Vanen hørtes forresten ekstremt hissig ut!? Min far informerer om at ingenting er galt; ”kun hull i eksosanlegget, så den kjører på fri eksos.” Åja, men daså :). “Forresten, varmeanlegget fungerer heller ikke, så håper at dere har kledd dere godt!”

Jeg ser på nytt på klokka, den er nå 16.05. Flott! Da var det jo bare å kaste inn håndkleet, og belage seg på en tur uten ende. Og jada, lang tur ble det…Den 16 km lange turen fra Trondheim-Klett tok nærmere 2 timer, hvorav tittelen på denne posten kommer fra. Jeg følte bilen ikke hadde noen annen misjon enn å være til pryd på våre norske veier.

Vel vel, det ble påske i år også da.
Noen ekstra timer tok det, men fram kom vi i går kveld. Så denne helgen (og neste uke) kommer jeg til å tilbringe her på ”Herlige Kvitfjell,” som det så fint heter.

Allerede hatt en knall dag på ski, solen skinner og livet er heeerlig her på Herlige Kvitfjell!

Skal likevel prøve å få jobbet litt med bloggen, for å blidgjøre mine kjære lesere, selv om det blir færre poster nå denne uken

Tags: kvitfjell, påske, ski, trafikk, vær

Trackback URI | Comments RSS